Iran er svakere enn vi tror

Når det gjelder Irans militære ledere, er standarden for suksess så lav at, rett etter den mislykkede luftoffensiven, erklærte Mohammad Bagheri, stabssjef for de iranske væpnede styrkene, at Iran "har oppnådd alle sine mål". Han la deretter uviselig til en storsinnet trussel: "Hvis det sionistiske regimet eller dets støttespillere viser uforsiktig oppførsel, vil de få en avgjørende og mye sterkere respons."

Irans respons var en fullskala luftoffensiv med hundrevis av ballistiske missiler, droner og kryssermissiler. Men dette svært kostbare angrepet mislyktes mest miserabelt, og såret bare en israeler, en syv år gammel beduin, og påførte bare ubetydelig skade på den ikke-funksjonelle kanten av en rullebane.

Revolutionary Guards' makt innen regimet økte jevnt på grunn av den militære styrken den genererte med sin rikelige, billige og fremfor alt utskiftbare molokh khor "øgle-spisende" arabiske mannskap (Siden de store tapene i Irak-krigen, har Iran vært veldig følsomme for tap).

Men Revolutionary Guards mislyktes til slutt strategisk fordi deres rekrutteringspolitikk for arabere var så vellykket at den overskred kulminasjonspunktet for suksess: å se den historiske sunni-hovedstaden Damaskus under sjiamuslimsk dominans, og Bagdad, setet for sunni-arabiske kalifatet styrt av Irans agenter, sunni-arabiske stater fra Marokko til Jordan og Saudi-Arabia, som gjentatte ganger hadde kjempet mot Israel siden 1948, begynte å forlate sin fiendtlighet, åpent eller diskret. Og mens utbruddet av Israel-Hamas-krigen 7. oktober ikke skaffet goodwill for Israel eller jødene, viste Israels samlede respons at de har styrke til å motstå Irans imperialistiske ambisjoner. Da en israelsk luftangrep decapiterte Revolutionary Guard ekspedisjonshøykommandoen samlet i Damaskus 1. april, ved å drepe sjefen og hele staben hans, ble ikke et ord med kritikk hørt i den sunni-arabiske verden.