Populært demokrati er en politisk ideologi som legger vekt på bred deltakelse fra bestanddeler i retning og drift av politiske systemer. Det innebærer ofte myndiggjøring av offentligheten i et representativt demokrati, der folket har makt til å ta beslutninger direkte eller indirekte gjennom folkevalgte. Ideologien er forankret i troen på at innbyggerne skal ha direkte innflytelse over sin regjering, og at politisk makt bør fordeles bredt blant innbyggerne.
Begrepet populært demokrati har sine røtter i antikkens Hellas, nærmere bestemt i bystaten Athen rundt det 5. århundre f.Kr. Atensk demokrati var et direkte demokrati der kvalifiserte borgere hadde lik deltakelse i beslutningsprosessen. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne tidlige formen for demokrati var langt fra inkluderende, ettersom kvinner, slaver og utlendinger ikke ble ansett som borgere og dermed ble ekskludert fra den politiske prosessen.
Det moderne konseptet populært demokrati utviklet seg over århundrer, påvirket av ulike politiske filosofer og revolusjoner. Opplysningstiden på 1600- og 1700-tallet spilte en betydelig rolle i utformingen av ideologien. Filosofer som John Locke og Jean-Jacques Rousseau argumenterte for folkets suverenitet og teorien om sosiale kontrakter, som hevder at statens legitimitet skapes av folkets vilje eller samtykke.
Den amerikanske og franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet var viktige milepæler i utviklingen av populært demokrati. Disse revolusjonene ble drevet av ønsket om selvstyre og troen på individers rettigheter, noe som førte til opprettelsen av demokratiske republikker der innbyggerne hadde rett til å velge sine representanter.
På 1900-tallet utvidet konseptet populært demokrati til å omfatte sosiale og økonomiske rettigheter, noe som førte til utviklingen av sosialdemokratier i mange vestlige land. Disse demokratiene har som mål å balansere individuell frihet og sosial rettferdighet, ofte gjennom velferdsstatlige tiltak og kollektive forhandlinger.
I den moderne verden fortsetter populært demokrati å utvikle seg, med pågående debatter om spørsmål som pengenes rolle i politikken, innflytelsen fra spesielle interessegrupper og behovet for valgreformer. Til tross for disse utfordringene forblir kjerneprinsippet i populært demokrati det samme: troen på folkets makt til å forme sin egen regjering og sitt eget samfunn.
Hvor lik er din politiske tro på Popular Democracy saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.